Abandon Ship

Hei alle troende. Håper alle tror.

Siden sist har vi hoppet ut ved 14000 fot av et fly, tulla rundt i Cairns og tatt to fly for å komme til Los Angeles.
Så nå er vi her. Resten av innlegget vil bli mest i bilder, spesialtilpasset for våre yngre og vanskeligstilte lesere.

Bil, mennesker, gress, palme og diverse leketøy

Gjort klesvask!!!!

Skydivin'

Hade æææ!

Okei, jeg vet ALLE dere blogglesere er virkelig forbannet nå. Vi lovte og vi lovte. Ja, hvilke lovord og løfter var det vi ikke ga om at vi skulle blogge hver dag. Så hva skjer, 3 dager uten et eneste tegn til liv. Det er klart ALLE dere svært trofaste blogglesere har rett til å bli skuffet .Men det har seg slik, kjære leser, at vi har hatt den sykeste opplevelsen vi kan overhode tenke oss på 20 år, 19 for noen, men alikevel! Vi snakker om noe kun et fåtall i verden har opplevd. Vel, egentlig er det litt over en million som gjorde det samme som oss hvert år, men det er uansett ikke hverdagskost for mannen i gata. Dette har lenge stått på listen over ting som må gjøres før døden skiller oss ad, og endelig kan vi stolte stryke en stor svart strek over dette. Ikke at vi er fornøyde med å ha utført dette, at vi er glade for at vi endelig er ferdig med det, som om det skulle vært oppvasken hjemme, eller klesvasken som vi akkurat har vasket selv og hengt opp til tørk. Nei, det er noe vi er veldig glade over å ha opplevd, noe vi kommer til å huske helt fram til vi blir tørket bak på gamlehjemmet. Da vi sitter der med alzheimer og mimrer med sykesøsteren bak oss, pipen i høyre hånd og et fotoalbum i den andre, tilbake til tiden i Australia da vi nettopp hadde gjort dette. Sykesøstren, utaknemmelig som hun er, bare later som hun hører etter, slenger inn et par Jaja og mm, det hørtes bra ut, men alikevel er det noe vi vet at vi kommer til å huske påtross av alderdommen og gjerne vil meddele til andre, selvom sykesøstren så uhøffelig ikke hører etter. Vi har virkelig fått den samme følelsen som Japanerne får når de tar hurtigruta opp the norwigian westcoast. Vi hadde dessverre ikke med oss speilrefleksen under vann, men minnene, de er der. Som speilrefleks kamera lagrer fantastiske bilder med utrolige farger og detaljer på minnekortet, har vi lagret bildene i det største minnekortet av de alle. Alt vi trenger å gjøre er å lukke øynene.
På lister verden over står det vi har gjort sammen med blant annet Mount Everest. Mount Everst! Det forteller litt om hvor stort det vi har gjort er, eller vi har ikke utrettet noe stort som å skape verdensfred eller bygget den kinesiske mur, men vi har opplevd noe stort, noe som nå føles veldig uvirkelig. Kan vi, vi to små personer, som ikke har gjort en døyt hittil med livet oppleve dette? Det er, kjære leser, virkelig uvirkelig.
Det vi så var så stort og man kunne virkelig ikke skjønne hvordan noe så vakkert var kommet til, hvordan dette kunne ekistere på planeten Tellus. I hele tre dager omsvøpte vi oss med dette underverket. Vi sov der og vi tilbragte dagene der, og kun der. Alle naturens elementer var tilstede; vann, vind, jord og ild(sol) og det yret av liv, fra stort til knøttesmått. Vi hilset på noen av jordas eldste skapninger(både biologisk og i alder), samt noen av jordens farligste. Uberørte områder kun til vårt øyesyn. For det var jammen i meg uberørt,og tok du på noe fikk du fort en smekk på fingeren om noen så deg. Som du så sikker skjønner, kjære leser, har dette vært en fantastisk opplevelse og vi håper å få oppleve noe slikt en gang til en dag.

Et lite vink fra deres trofaste bloggpubliserere, Henrik og Daniel

Bare tullær med dere, klart dere skal få vite hvor vi har vært. Hehehe.. Dette var humor på høyt nivå,ja!
Vi har såklart vært å dykket i Great Barrier Reef. Det var som du sikkert skjønte helt utrolig fantastisk. Vi ble med ProDiver ut på en stor livaboard båt hvor vi hadde 11 dykk. 9 dagdykk og 2 nattdykk. Halvparten av tiden befant vi oss på Milln Reef, mens den andre halvparten befant vi oss på Flynns Reef. Dette er på den ytterste delen av GBR hvor vi snakker om områder det såvidt er lov å befinne seg i vannet på. Det man ofte hører er jo at har man sett et rev, har man sett dem alle. Det var også noe av inntrykket vi har fått etter litt dykking litt rundt om her nede, men dykkene i GBR er noe utenom det vanlige. Det var endel vind og sikten var ikke den beste, men ga alikevel en 10,15 god meter sikt. Revet strakte seg ut på en helt uvanlig måte, med mange pilarer, undervannstunneler, massive koraller og kammskjell, og et meget respektabelt undervannsliv. En av de største opplevelsen var nok nattdykk nr 2. Etter å ha vært litt rundt overalt, som vi ikke hadde helt kontroll over ettersom det var naturlig nok mørkt under vann, fant vi ut at det var like greit å svømme tilbake til båten. På nattdykk nr to fant vi nemlig ut at vi ville prøve å dykke uten en divemaster som natten før, måtte jo prøve det også. Det var nok kanskje ikke helt den beste ideen, ettersom vi på det siste dagdykket skulle prøve å orientere oss undervann, slik at det ble lettere å orientere seg når det var tid for nattdykk. Men det er ikke lett å bry seg om hva som som er hva når det er tunneller som må dykkes igjennom, skilpadder som må følges og barrakudaer som prøver å få seg en matbit. Vi endte derimot litt utenfor vår egen fatteevne og bestemte oss derfor at det var like greit å svømme tilbake til båten. Det er hele tiden veldig mye liv rundt båten når den ligger ved revet, ettersom det gjerne kommer ut litt matrester i løpet av en dag. På natten er det ikke annerledes og et kvarter befant vi oss et par meter under båten med 5,6 haier sirklende rundt oss. Selvom det ikke er hvithaier det er snakk om, er 5 haier på en to, tre meter en ganske unik opplevelse å ha svømmende et par meter i fra oss. Så omtrent 15 min ble vi værende under båten og beundre grey-og blacktip reefsharks før vi måtte opp og i køya.
Til resten trengs muntlig forklaring, så ring gjerne for oppdatert og forlenget innholdsrike historier.

Fred være med dere.

Mvh tøysebukkene Henrik og Daniel

Hehe

De siste dagene har vært preget av mye kjøring. MYE kjøring. Vi bestemte oss rett etter turen innom haimuseet at det var like greit å kjøre opp hit med en gang. Så her forleden dag brukte vi omtrent 12 timer i bil. Australia er dævendøtte et stort land. Med de drøyeste slettene en mann noen gang har sett, pluss en del hillbillis. Utenom det er det ikke mye å interessant å fortelle for øyeblikket. Skal ikke falle inn i fellen til en hverdagsblogger, som forteller om hva han/hun har spist, for vi har bare spist junkfood, eller forteller om alle treningsøktene de har hatt, for trening er blitt et fremmedord for oss, et verb vi ikke skjønner betydning av. Derfor, hadetbra!

Idag, den 27 april, skjedde det noe helt utenom det vanlige, ihvertfall for oss undertegnede.
Klokken var så vidt tikket over nullsekshundre da vi så dagens lys for første gang, den 27 april, og ikke
lenge etter hadde vi sneket oss ut av campingplassen og parkert på sunshine beach. Et par campervan kaffekopper ble tilbredt og konsumert før vi fikk oss en oppkvikkende dusj av saltvann og sand. Å starte dagen med å surfe sammen med delfiner var ikke å forakte. Det skal inrømmes at vi ble like redde som en mor blir når barnet forsvinner på et kjøpesenter da de først dukket opp, kun et par meter fra oss,men det føltes alikevel litt mer normalt og utrolig mega super fantastisk denne gangen.
Har også vært på en eller annen form for et haimuseum i Hervey Bay. I kjapp oppsumering handlet det om en person, Vic, som jaktet på haier som var farlige for omgivelsene, samt han var svært irritert på the goverment for at de prøvde å fremstille disse drapsdyrenesom ufarlige. Dette for å bevare turismen og for at de store filmselskapene skulle få noe å filme, mente han. Dette gjaldt i hovedsak tigerhaien og hvithaien. Han menta at hvorfor skulle man ikke kunne drepe en hvithai, som er toppen av næringkjeden, og spiser mange utrydningstruede
arter i havet, samt et par mennesker i ny og ne, når menneskeheten tynner ut alle de andre artene nedover på næringskjeden samtidig. Hvorfor skulle da den som er øverst bevares?
Vel, tenk på den du. Om du ikke forstod hva vi i huleste du leste nå, så er ikke det så rart. Velkommen.

Da stikker vi enda lenger nordover, nærmere ekvator og nærmere varmen, selvom det er ganske så varmt her allerede.

Ps: Mor, håper du noterer ned klokkeslettet som ble stått opp på, frivillig.

Hei på dere igjen.. Dette er tredje innlegget i løpet av 24 timer, det i seg selv er ganske imponerende, men det er noe som er enda mer imponerende. I stad, da vi kjørte til stedet vi er nå,Noosa Heads, endte vi med å dra med oss to bøter på 1500 kr hver fra A til B. Etter en liten periode med å kalle andre medbilister for suckers og loosers, når de står der og er stoppet av lovens lange arm, ble vi altså straffet selv. For et lite øyeblikk befant detektiv Holth seg uten setebelte, dette av den enkle grunn at det falt ut diverse objekter fra et av våre skap og Det.holth var nødt til å redde føden og utstyr som ville gått en sikker død i møte. Da han var kommet seg frem i førerkabinen igjen, kjørte det en sivilisert mc snut opp på siden av oss, som etter noen få minutter ankaller sin veldig synlig og riktig uniformert trehjulsykkel politimann. Han gir da Det.holth bot for å ikke innføre seg bruken av setebelte, og Det.Nordahl bot for å være uansvarlig sjåfør, som ikke sikrer at passasjeren er sikkret ordentlig. (Ja, selvom han er over 15 år, kokkooos)

Så det vi ber om nå er sponsorer.

Send en mail til enten; holth_90@hotmail.com, eller nordahl_90@hotmail.com, og du vil motta en kontonr i retur som du direkte kan føre sponsing innpå:-)

Med vennelig hilsen deres to trofaste.